Tør du Tour d'finans?

nå er det vår, og i går

var jeg en av dem

som tok sykkelen frem

ville sykle til jobb, uten besvær

i mine nye, kroppsnære sykkelklær

jeg hadde ikke voldsomme ambisjoner

men gledet meg til å sette i sving

mine tre iphone-applikasjoner

som registrerer puls, kadens og faren for skrens

og det nyeste nå er graden av nedsatt potens

per kilometer

som følge av utformingen av moderne sykkelseter

 men Tour d ’Fnans, vestfra inn til Aker Brygge

er ikke akkurat blant sykkelrutene som er mest trygge

under dekknavnet mosjonister

danner horder av trafikale anarkister

et frådende tog av syklister

i nådeløs kamp med bilister

i vill fart innover langs fjorden

rede til å jevne alt som kommer i dets vei

med jorden

Bilistene sitter trygt i sine pansrede kjøretøy

hver mann sin lille øy

der inne gir de syklistene fingeren, hornet

og det glatte lag

skriker ut de groveste skjellsord av ymse slag

bæljing og roping

om treningsnarkomani og jævla doping

som ingen av syklistene kan høre

på grunn av musikken de har på øret

ja bilistene er som fangede dyr, helt ville

for mens de står helt stille

svermer syklene rundt dem, foran, bak og på sidene

mens rytterne har minst ett øye på mellomtidene

på desperat jakt etter ny rekord

som de kan ta med seg ned i grava

så lenge det er registrert i Strava

det er da de blir offer for en illsint fyr i en  Ford

som setter bilen i revers

stiller den på tvers

jubler og tror han er en helt

når han forårsaker massevelt

I går  var altså både jeg og sykkelen klare

til å finne svaret

på hva vi sammen kunne få til

som ekvipasje, i tett samspill

sykkelen med sin stive ramme og 27,5 tommers dekk

jeg med mine stive knær og 20 tommers hekk

Vi satte i gang

første bakken kjentes både bratt og lang

men på sykkelen satt jo en atlet, av de smale

kunne vært broren til Gunn Rita Dale

eller kanskje Boasson-Hagen

det var slik jeg så det - jeg hadde helt glemt magen

helt til jeg så meg selv i et vindu

da fikk jeg lyst til å snu

men ble sittende og stirre og gape

det samme gjorde vesenet

i vinduet, halvt mann, halvt ape

fremoverlent, med styggen

på ryggen 

en gul sekk med en stram stropp rundt en mage

som duvet og slang som en hengende hage

Jeg lukket øynene, åpnet dem - apen var vekk

men på sykkelen satt det nå en potetsekk

hvilket gikk nøyaktig for det samme

mitt sykkelselvbilde var ødelagt,

knust glass, uten ramme

Jeg bestemte meg sporenstreks

for å låse sykkelen inne  

nå skal jeg heller begynne å spinne

for da trenger du ikke nerver av stål

ingen kommer av flekken og alle samtidig til mål

 nå dyrker jeg den nye hobbyen min

jeg spinner, rimer og drikke vin,

den fyller livet med mening

og krever ikke så mye trening