Kollektiv kjærlighet
Det var et slikt øyeblikk...
Vi to befant oss i hver vår T- banevogn
som sakte passerte hverandre
rett før Sogn
da to par øyne møttes
i ett og samme blikk
og verden eksploderte i et lydløst
«klikk»
Siden har jeg vært på vakt
på evig, hvileløs jakt
etter igjen å få kjenne det samme
i hjertet
en blanding av spenning og glede
og smerte
Jeg reiser rundt på på trikk og bane
og buss
jeg ruller mer enn en russebussruss
og endelig, i dag sa det igjen pang
da våre øyne møttes nok en gang
Du kom mot meg med et smil
om munnen
ingen tvil om at du nøt stunden
en stemme inni meg sa «best å stikke»
men hjertet ville ikke
Nok en gang endte det slik
det oftest gjør
nårt en forelska gratispassasjer
møter sin billettkontrollør
gråt og glede, rop og skriking
og ei saftig bot for sniking

